Forbrukslåns- og boliglånsforskriften:

 En kort sammenligning

Fra og med 15 mai 2019 kan forbrukslånsbanker ilegges sanksjoner av Finanstilsynet for brudd på forskrift om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån.

Forskriften er midlertidig og skal gjelde fram til 31.desember 2020. Det er rundt 40 foretak som yter forbrukslån i det norske markedet og dermed omfattes av forskriften, ifølge Finanstilsynet.

Forskriften viderefører mye av innholdet i Finanstilsynets retningslinjer om forsvarlig utlånspraksis fra juni 2017, men forskriftsregulering innebærer også sanksjonsmuligheter. 

Finansmyndighetene anså dette for nødvendig, fordi de mente at bankene i for liten grad har fulgt retningslinjene. Dette kommer blant annet til syne i Finanstilsynets oppsummering 10.mai 2019 etter tilsyn hos seks forbrukslånsbanker i 2018. Tilsynet trekker både fram hensynet til forbrukere og bankenes tapsrisiko for usikret gjeld som argumenter for forskriften.

Norges Bank anslår at forskriften vil føre til en sterk reduksjon i mengden innvilgede forbrukslån.

 

Vi har laget en oversikt over likheter og forskjeller mellom de to forskriftene:

7
Forbrukslån er usikret gjeld, det vil si at banken ikke har pant som sikkerhet for kravet sitt. Til sammenligning gjelder boliglånsforskriften lån med pant i bolig, altså sikret gjeld.
Skrevet av:
Lea Coates

Lea Coates

Advokat

Les mer om hvordan vi jobber med å sikre pengekrav her.

Forskjellene mellom boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften kan forklares med at ulike hensyn gjør seg gjeldende for sikret og usikret gjeld. Usikret gjeld innebærer større risiko for mislighold. Ved mislighold av sikret gjeld, vil banken få dekning i hele eller deler av kravet på grunn av sitt pant.

 

Vi i Advokatfirma Kontrakt bistår banker og ser blant annet mange ulike saker som gjelder mislighold av forbrukslån og boliglån. Vi følger endringen i regelverk og er spent på om effekten av forskriftene blir som myndighetene har beregnet.