I dag har bankene begrensende muligheter til å undersøke betjeningsevnen til personer som søker forbrukskreditt. Bankene har ikke oversikt over hvor mye gjeld kundene har på søknadstidspunktet, og personer med dårlig økonomisk evne kan i løpet av kort tid pådra seg mye forbruks- og kredittkortgjeld.

Regjeringen mener lovforslaget om et privat gjeldsregister vil bidra til å redusere gjeldsproblemer. Gjeldsregisteret vil ikke gi oversikt over alle gjeldsforpliktelser en privatperson har, kun forbrukskreditter. Gjeldsregisterets oversikt over forbrukskreditter vil allikevel bidra til at bankenes vurdering av hvem som bør få lån, og hvor mye blir, langt mer presis enn i dag. Gjeldsregisterloven skal legge til rette for en sikker, ordnet og effektiv registrering av gjeldsopplysninger.

Hva er et gjeldsregister?

Gjeldsregisteret skal motta, registrere og utlevere gjeldsopplysninger som skal benyttes ved en kredittvurdering på en ordnet, sikker og effektiv måte.

Hvem skal drive Gjeldsregisteret?

Forslaget går ut på at private aktører kan opprette et eget foretak, enten et AS eller ASA. Dette foretaket vil søke tillatelse til å drive Gjeldsregisteret etter konsesjon fra Barne- og likestillingsdepartementet. Det er også nødvendig med konsesjon fra Datatilsynet på grunn av omfattende behandling av personopplysninger. Forslaget åpner for at flere aktører kan drive et gjeldsregister, og både norske og utenlandske aktører kan søke om konsesjon. Tilsyn med virksomheten vil underlegges Finanstilsynet.

Hvilke vilkår stilles til konsesjonen?

For at Gjeldsregisteret skal ha høy tillit i befolkningen, vil det være strenge vilkår for å drive virksomheten, herunder krav til eiere og ledere av gjeldsregisteret. Alle som arbeider med gjeldsregisteret vil få en omfattende taushetsplikt, og brudd på regler i loven vil kunne medføre straffansvar.

Hvem og hva skal registreres i Gjeldsregisteret?

Alle nordmenn som søker og får innvilget forbrukskreditt vil bli registrert i Gjeldsregisteret. Det vil kun være forbrukskreditter som registreres. Forbrukskreditt er ikke definert i forslaget, men tidligere rapporter bruker begrepet om kredittkort og usikret forbrukslån. Om usikret forbrukslån regnes også kjøpekreditt (avbetalingsavtaler). Dersom forbrukskreditten er et forbrukslån skal saldo (utnyttet kreditt) rapporteres, og for rammekreditter, f.eks. kredittkort med kredittgrense, vil både opplysninger om opprinnelig kredittramme og benyttet kreditt være rapporteringspliktig.

Hvordan skal forbrukskreditten rapporteres?

For å sikre at alle finansinstitusjoner rapporterer inn forbrukskreditt, foreslår Regjeringen en lovpålagt plikt til rapportering. Det er et ønske at rapporteringen er mest mulig oppdatert. For at dette skal fungere, må det etableres tekniske løsninger for registrering og utlevering av opplysninger. Dette vil omfatte et samarbeid mellom gjeldsregisteret, kredittopplysningsforetak og finansbransjen.  Det vil være de private aktører som må ta kostnadene ved å utvikle de tekniske løsningene, og opprettelsen og drift av registret.

Hvem har tilgang til de registrerte opplysningene?

Det vil være få aktører som får tilgang til den registrerte informasjon om nordmenns forbrukskreditter. Gjeldsregisteret har først og fremst tatt sikte på å gi finansforetak tilgang til opplysninger ved vurdering av søknader om forbrukskreditter. I tillegg ser Regjeringen at Husbanken og kommunale saksbehandlere som innvilger startlån har behov for tilgang til disse opplysningene. Kredittopplysningsbyrå har allerede i dag tillatelse til å samle inn og registrere offentlig tilgjengelige opplysninger om økonomiske forhold og krav som har gått til inkasso. Lovforslaget åpner for at også kredittopplysningsbyrå gis tilgang til informasjonen. Det gis ikke adgang for andre selv om man skulle ha et saklig behov for slike opplysninger. Inkassobyrå har saklig grunn til å motta kredittopplysninger fra kredittopplysningsbyrå, men vil ikke få tilgang til informasjon i Gjeldsregisteret. Privatpersoner vil ha innsynsrett til egne opplysninger i Gjeldsregisteret. En positiv effekt er at det vil bli enklere å skaffe seg oversikt over sin egen økonomiske situasjon.

Hvor lenge vil opplysningene være lagret?

Lovforslaget har ikke tatt endelig stilling til hvor lenge opplysningene skal lagres og når de må slettes.

Hva er de økonomiske konsekvenser av et Gjeldsregister?

Det vil være de private aktører som må ta kostnadene ved å utvikle de tekniske løsningene, og opprettelsen og drift av registret. I 2015 hadde nordmenn 82,8 mrd. kr i forbrukskreditter hos ulike finansinstitusjoner. Tall fra SSB viser at de totale kredittkorttransaksjoner siste 12 måneder fra august 2016 utgjorde ca 172 milliarder kroner.  Registeret vil behandle en stor mengde data om betalingstransaksjoner hver dag, og som krever en ordnet, trygg og effektiv løsning ved registrering, behandling og utlevering.

Gjeldsregisteret vil finansieres ved at banker og andre finansieringsinstitusjoner betaler for å få tilgang til gjeldsopplysingene. Det kan også kreves betaling dersom opplysninger skal utleveres i forskningsøyemed. Lovforslaget legger vekt på at prisingen på gjeldsopplysningene skal være kostnadsriktig, og kan gripe inn med prisregulering dersom det skjer en utvikling i uønsket retning.

Hva skjer med Gjeldsregisteret nå?

Forslaget vil nå bli lagt ut på høring, med høringsfrist til 6. desember. Solveig Horne har tidligere varslet at saken skal behandles i Stortinget til våren. Håpet er at lovforslaget vedtas og at loven kan tre i kraft til sommeren. Regjeringen ønsker at et gjeldsregister skal være operativt høsten 2017. Det vil være bransjen som må sørge for å etablere foretak, søke konsesjon og samarbeide om tekniske løsninger for at dette kan være på plass. Det kan vise seg å bli utfordrende da det er flere uavklarte forhold både med hensyn til lovverk og ikke minst til hvem som skal drive registeret. Den nye personvernforordningen trer heller ikke i kraft før våren 2018, og vil være et viktig fremtidig regelverk å etterleve for behandlingen av gjeldsopplysninger. Skal det være et ønske om koordinering med annen lovregulering vil ikke et Gjeldsregister være på plass før i 2018.

Skrevet av: Hanne Riksheim

Hanne er daglig leder i Kontrakt og juridisk direktør i Lindorff. Hun har tidligere ledererfaring fra det offentlige, og har bred erfaring innen flere rettsområder. Hun er en engasjert og anerkjent foredragsholder i bransjen.

HANNE RIKSHEIM

Advokat

+47 24 16 21 77
+47 40 29 05 05
riksheim@kontraktadvokat.no