Personer som får vedtatt en gjeldsordning, har så store økonomiske problemer at en løsning ikke kan skje uten at kreditorene gir en gjeldslettelse. Formålet med en slik ordning er at personen skal få mulighet til å få kontroll over sin økonomi. Det betyr ikke at personer får bedre råd, men at de får beholde et minstebeløp av inntekten sin før kreditorene får det de har krav på.

Men bidrar gjeldsordninger til at personer får bedre økonomisk styring? Og kan vi forhindre at personer havner i varig gjeldsuføre?

En marginalisert gruppe

De siste 5 årene har 13.656 personer i Norge vært i offentlige gjeldsforhandlinger. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har i en årrekke studert gjeldsordninger, og hvordan personer håndterer disse ordningene. De har funnet at en relativ høy andel (9 %) mister gjeldsordningen på grunn av mislighold. Et stort antall saker har dessuten behov for endringer underveis. Namsmannen behandlet 1661 endringssaker i 2016. Samtidig er veien kort til nye forbrukslån og kredittkortgjeld etter endt gjeldsordning, og over 40 % får nye betalingsproblemer selv om all gjeld er slettet.
Årsakene til at det ikke går så bra med alle under eller etter en gjeldsordning er sammensatt. Hovedtrekkene er at det er en mer marginalisert gruppe på 2000-tallet enn de som fikk innvilget gjeldsordning på 90-tallet. SIFO viser fra sine undersøkelser at andelen med lønnsinntekter er lav, det er stor helseproblematikk, de deltar ikke i boligmarkedet slik normalbefolkningen for øvrig gjør og forbruksgjeldens andel av problemene er økende.

Gjeldsproblemer fører til andre problemer

Forskning viser at manglende kontroll over egen gjeld også er en sterk risikofaktor for å utvikle psykiske lidelser som angst og depresjon. Mennesker som ikke hadde psykiske vansker fra før, har over 30 % større risiko for å utvikle psykiske problemer enn andre når gjeldsproblemene varer over tid. Problemet er at økonomiske problemer er på «tabu-toppen» i forhold til andre problemer, og hjelpen søkes ofte altfor sent.

Gjeldsrådgivningens effekt

Det positive er at gjeldsrådgivning hjelper. Arne Holte, professor i helsepsykologi, viser i sin artikkel Gjeldsrådgivning kan reduserer psykiske lidelser at gjeldsrådgivning lønner seg. Både ansikt-til-ansikt-rådgivning og bistand gjennom telefon, internett og andre rådgivningstiltak reduserer gjeldsproblemer betydelig og er en god samfunnsøkonomisk investering. Behovet for oppfølging er ofte langvarig, skal man forhindre nye betalingsproblemer.

Kompetansebygging

Tall fra Barne- og likestillingsdepartementet viser at behandling av gjeldsordningssaker koster ca. 120 millioner i året. Selv om kostnadene ved rådgivningstjenesten i Norge i dag hovedsakelig bæres av det offentlige, kan også andre aktører bidra til å forebygge gjeldsproblemer. Ved å utnytte digital teknologi kan det legges til rette for god tilgang på informasjon og veiledning på nett og i andre kanaler, og utvikling av innovative rådgivningsapper. Se kronikk: Digitalt gjeldstrøbbel. Også banker og inkassobyrå kan ta en mer aktiv hjelperrolle og bidra til god forebygging. Å sørge for å ha et profesjonelt apparat som vurderer forslag til betalingsløsninger er en god investering. Kompetanse om gjeldende rettslig praksis, bidrar til at kun de «riktige» sakene blir belastet rettsapparatet. Målet må være å oppnå gjeldsordningslovens formål; skyldneren skal få kontroll over sin økonomi og kreditorene betjenes etter evne.

 


Kurs: Gjeldsordning for privatpersoner

Vil du lære mer om regelverk og praksis rundt gjeldsordning?
I samarbeid med Lindorff arrangerer vi heldagskurs i både Trondheim og Oslo.

Dette kurset gir en grunnleggende gjennomgang av gjeldsordningsloven med vekt på praktiske eksempler.
Kurset egner seg for medarbeidere som arbeider med utenrettslige og rettslige gjeldsordninger
innenfor privat og offentlig sektor.

Foredragsholder er advokat Hanne Riksheim, daglig leder i Advokatfirma Kontrakt og tidligere seksjonssjef for gjeldsavdelingen hos Namsfogden i Oslo.

 

PRIS (lunsj er inkludert)

kr. 1 950,- kunde hos Lindorff
kr. 2 750,- ikke kunde hos Lindorff

Gjeldsordning - Trondheim

20. april, kl. 10:00 - 15:00
  • Forhandling, etablering og oppfølging av utenrettslige gjeldsordninger
  • Livsoppholdssatser
  • Skyldners og kreditors rettigheter etter dekningsloven
  • Når er skyldner varig betalingsudyktig?
  • Når er en gjeldsordning støtende?
  • Hva skjer i gjeldsforhandlingsperioden?
  • Innholdet i en gjeldsordningsavtale
  • Endring, omgjøring, tilsidesettelse og opphevelse av ordninger
  • Ny start etter endt gjeldsordning eller mer av det samme?
7

De siste 5 årene har over 13.000 personer i Norge
vært i offentlige gjeldsforhandlinger.

Hvordan håndterer de gjeldsordningen?

Er det mulig å forebygge gjeldsproblemer?

HANNE RIKSHEIM

Advokat

+47 24 16 21 77
+47 40 29 05 05
riksheim@kontraktadvokat.no